Globale Disipler

Sent fredagkveld 29.oktober, nesten midtnatt, tok Edel Myhre Nivelo og jeg imot 8 trøtte, men spente jenter på flyplassen i Guayaquil. Trøtte etter ei laaaang reise, spente på hvordan de neste 5 mnd vil bli. Disse 8 utgjør to team som skal være her i Ecuador fram til 17. mars. På bildet over ser vi fra venstre Kristin, Eirin, Silje og Elisabeth. De er sportsteamet jeg skal ha ansvar for. Etter tre ukers språkstudie i Cuenca skal de flytte til Cañar for å jobbe på Mushuk Kawsay med engelskundervisning og sport. De skal også ha en aktiv del i ungdomsarbeidet i kirka der. De fire andre på bildet over, er nr 5 fra venstre Hanne, Siv, Maria og Johanne. De skal ha tilholdsted i Cuenca. Jobben deres vil bli på en klinikk og et barnehjem. De skal også jobbe i to lutherske menigheter i byen. Edel er deres mentor.

Gjengen samlet i gjestehuset dagen før de skal flytte til sine vertsfamilier. 3.nov flytta de til familiene sine der de skal bo mens de studerer språk.
Eirin sammen med far Polivio og mor Melida, lillesøster og storebror med sin kjæreste.

Elisabeth sitter mellom mor Maricela og far Olger. De tre søstrene hennes står bak.
Både Eirin og Elisabeth bedyrer at de trives kjempegodt i familiene sine.

Heime hos Felipe og Adela

Vi har kontordag i Cañar hver onsdag. Kontoret ligger i den lutherske kirka Alfa og Omega i byen Cañar. Ofte blir det flere turer opp til dit i løpet av uka. I og med at Felipe bor over ei times kjøring med buss lenger nord, hender det at vi møtes heime hos han. Han bor i Pimo i Zhud.
På bildet over ser dere Felipe, kona Adela med minstedatra Inger på ryggen og Steven foran. De har også tre eldre gutter.

Fra venster: Mor til Felipe, Felipe, sønnen Steven, svigerinna Julia, bror Jose Julian.
Sammen nyter vi kokte nypoteter.

Manuel Palchizaca ( i midten) og kona (nr to fra høyre) har en potetåker like ovenfor husa til foreldra til Felipe i Pimo. Nypoteten kommer fra åkeren hans. De tok en pause i "opptakinga" da vi kom og innviterte oss på nypoteter heime hos Felipe. Mannen i rød t-skjorte til høyre, er sønnen til Manuel. Han har bodd flere år i USA. Han er gift med ei fra USA. De har barn sammen. Han venter nå på å få visum til USA slik at han kan reise tilbake til familien.

"Arbeidsværelset" til Felipe. Sammen med familien bor han heime hos foreldra sine i Pimo til han får spart opp penger til å skaffe seg noe eget. På denne skrivepulten gjør barna lekser og Felipe sine forberedelser.

Adela sammen med minstebarnet Inger.

Familens seng fungerer også som lekeplass for de minste. Steven prøver seg på skriving.

Ute på gårdsplassen går hønene. De må også ha litt mat. Tåka kommer ofte sigene. Da blir det surt, men det gir etterlengta fuktighet.

Lauro Garcia (t.h) er akademisk leder i IBLE. Sammen har vi jobba en del med å utvikle et nytt opplegg for IBLE som kan fungere som et andre år. Her har vi tatt bilde av Felipe og Lauro på gata utenfor kirka i Cañar. Det er flott å jobbe sammen med Felipe og Lauro.

15-års jubileum på Mushuk Kawsay

Etter at vi kom tilbake til Ecuador, etter nesten to måneder i Norge, har mye skjedd. Blir jo litt å ta igjen når en blir i Norge tre uker lenger enn planlagt. Men det var godt å få ekstra tid sammen med familien i Norge. Det gleder vi oss over.
Tilbake i Ecuador, fikk vi være med å feire 15-årsjubileum på Mushuk Kawsay. De skulle bare ha en liten feiring, men det ble tre dager til ende. Vi fikk med oss feiringa sammen med skolemyndighetene fra regjeringa i Quito (lederen for tospråklig undrvisning i regjeringa), fylkseskolemyndigheter i Canjar, repr fra kommunale autoriteter i Tambo og skolens ansatt og sjølsagt "la fundacion".
Atle skulle ha en "bibelsk betraktning". Da han ble spurt, var tanken at det skulle være ei samling for hele skolen med elever fra barnehage til videregående og så foreldre. Men den dagen hadde elevene fått fri. De hadde jo feira to dager tidligere. Så tilhørerne ble litt annerledes, men i følge Gabriel Pichizaca, leder i "la fundacion Mushuk Kawsay", fungerte det bra.

Rannveig i ivrig samtale med en av sekretærene i undervisningsdepartementet

Når det er fest, står det alltid marsvin på menyen på Mushuk Kawsay.
Fra venstre: Rafael Allaico, Sarah Quishpi (eleven som ble kåra til ñusta på Mushuk Kawsay kvelden før), Sarah Pichizaca - directora de educacion biblingue i undervisningsministeriet i Quito), de to neste er sekretærer i underviningsdepartementet.

Skolen har i ei tid ønska seg et samisk flagg. Gjennom venner av fam Gjerull, fikk Rannveig skaffa det til veie. Ole Andreas Gjerull, misjonær for Normisjon i Guayaquil, overtakte det. Det samiske flagget ligger på bordet. Atle i ivring samtale med repr fra Quito.

Avlysning gav nye muligheter

Denne uka skulle vi ha vært på ei ukes intensivt bibelkurs i Paute. Men da det var for få påmeldte da fristen gikk ut, utsatte vi det. Det viste seg at det ville ha kommet nok studenter, men.....
Så denne uka har gått med til evaluering og planlegging. Nyttig på mange måter. Onsdagen var Atle sammen med Felipe og tayta Antonio og sjekka steder hvor kirka (IELIE) kunne arrangere sin årlige samling for pastorer og ledere. Vi fant et trivelig sted. På vegen tilbake til Cañar, stoppa vi i oppkjøringa fra Biblian for å kjøpe "ornado de chanco". Godt stekt grisekjøtt. På bildet ser vi tayta Antonio og Felipe nyte maten.

Torsdag var vi på byen og kjøpte noen musikkinstrumenter til musikkskolen som Mushuk Kawsay skal starte opp i september. Vel tilbake i Tambo, ble vi invitert til fest med nystekt marsvin. Nam!

Regninga måtte sjekkes og så stod helstekt marsvin på menyen.

Nam

Rafael (rektor på Mushuk Kawsay), Romel (musiker), tayta Antonio og Adela.

Jambeli

Jambali er ei vakker øy som ligger uti Stillehavet utenfor Machala, sør i Ecuador. Det er ei øy uten biler. Her nøt vi livet i tre døgn Kveldssola sett fra verandaen utenfor hytta vi bodde.

I denne hytta bodde vi. Bygd i bambus.

Hotellet (som heter el Faro) lå for seg sjøl. Nærmeste landsby var ca 45 min gange langs stranda. Vi ble frakta ut med båt fra fastlandet.

Rannveig nyter et morgenbad i bassenget.

Hotellet lå helt ved havet.

Hotellet bestod av hytter med bada og alt en trenger. Og så basseng og en restaurant.

Bak hotellet var det kratt med rikt fugleliv. Innimellom krattet voks det blomster. Litt lenger inne på øya, dvs på andre siden av øya, var det mangroveskog.I sjøen var det forskjellige dyr, også rai (en type flyndre?) Den stakk med piggen på halen sin og spøyta gift inn i . De likte jo ikke å bli tråkket på. En slik stakk Atle. Men kelneren på hotellet visste råd. Han dryppa stearin fra et stearinlys på stikket og området rundt, klemte ut det som ville ut av blod og gift og så kom ha med glovarmt vatn som foten skulle dyppes ned i i ca 30 min.
Behandlinga tok bort det meste av smerten og etter noen timer var foten god igjen!

12. juli var det 30 år siden vi gifta oss. Det feira vi på Jambali. Kokken laga en deilig fiskerett. Kokt fisk i en smakfull saus med ris og patacones (laga av steikebanan)Helt nydelig!

Rannveig nyter livet på bassengkanten mens sola snart går ned i havet.

Kveldene var nydelige på Jambali. Kokospalmer og Stillehavet......

Atle forsøkte å plukke kokos nøtter når han ikke lå i hengekøya. Men det var litt vanskelig og så var det ikke nødvendig å plukke noen sjøl heller. Betjeninga på hotellet kom med kalde kokosnøtter som vi kunne "leske" oss med.

Det var sandstrand så langt øye kunne se. Og stort sett hadde vi standa for oss sjøl. Av og til måtte vi dele den med noen få andre gjester på hotellet .

Stillehavet! Det er vinter i Ecuador nå, så de som bor ved kysten synes det er kaldt. Men det var godt over 20 grader både i havet og i lufta. ca +25? Behagelig!

Ballenita

Onsdag 23 juni, St Hansaften i Norge (en dag som ikke feires her i Ecuador) kjørte vi først til Cañar for å ha et møte med Felipe. I kveldinga satte vi kursen nedover mot Guayaquil. Da måtte vi kjøre gjennom tåka, som vanlig.
I dag var ikke tåka så tykk. Vi kunne jo se bilen foran oss selv om den ikke hadde lys

Helga tilbrakte vi sammen med Cramen og Ovidio Mera. De har feriested ved Stillehavet. I nærheten av Ballenita.

Carmen og Rannveig nyter utsikten utover Stillehavet mens de venter på at middagen skal bli servert. Det er "vinter" ved Stillehavet nå, så det er ikke så varmt. Bare 22 grader.

Ovidio ser utover havna på fiskerlandsbyen Santa Rosa.

Her får du fisken filetert før du drar heim.

Avslutning Diosmantaj Huillacuna 101.

Tida går jammen fort. Fredag 18.-søndag 20. juni hadde vi avslutning på første modul -101 - av Diosmantaj Huillakuna. De fleste av studentene fra Chimborazo, Cañar og Azuay var samla i Paute. (Tidligere var det et leirsted som misjonen hadde. Nå er det eid av noen ecuatorianere.) De tre første månedene med Diosmantaj Huillakuna er unnagjort. Og vi sitter igjen med mange fine og lærerike opplevelser.

Gruppearbeid ute i det fri. Her ser vi studentene fra Nuevo Mandamiento i Cuenca i samtale med Atle

I faget "Andaktstrening" hadde vi muntlig eksamen. Den ble avviklet ved at vi delte studentene inn i grupper på 5-6 og så holdt alle sin andakt på max 5 minutter i disse små gruppene. Det var en ny eksamensform for studentene, men det fungerte. Karakteren var bestått eller ikke bestått. Alle bestod!

Fra IBLEs nasjonale ledelse kom Lauro Gracia (akademisk leder) og Arturo Mora (president i IBLEs styre). Angel Garcia som er regional leder for IBLE i Guayaquil, var også med.

En del av eksamen i "Søndagsskole" var at studentene skulle fortelle ei bibelhistorie. Rannveig skrev navna på alle og la i en hatt og så ble to trekt ut til å fortelle. Her det det Magdalena Granda fra Juncal som fortelle om Sakkeus. En glimrende "forestilling". Hun er foresten søndgaskolelærer i menigheta i Juncal

Gutta følger spendt med. Tar bilder og leker at de er barn som spør og avbryter læreren

Studentene er en mangfoldig masse. Noen har universitetsutdannelse, mens andre kanskje har kun ett års skolegang bak seg. Her avvikles eksamen i troslære. Ikke alle er like flinke til å lese/skrive. Men dette er jo eksamen i troslære. Ikke en prøve i om du er flink til å lese og skrive. Derfor får noe hjelp av Felipe til å forstå spørsmålene og så kan de gi muntlig forklaring av svaret sitt til ham.

Aypud

Lørdag 12.juni stod vi opp før sola. Vi skulle til Aypud sør i Chimborazo fylke for å ha tredje helga med Diosmantaj Huillakuna. Opplegget i Aypud skulle starte kl 10. Det tar ca 4 timer å kjøre dit og så skulle vi også fylle bensin og plukke opp Felipe i Zhud.
(Og så hadde vi overnattingsgjester, Gonzalo Celi og Gonzalo Alvares. De skulle på styremøte i FIEL eller IECLE som det nå heter her i Cuenca. Vi fikk en trivelig prat utover kveld. De sov godt da vi kjørte. )
Lørdagskvelden bidrog studentene med sang og drama på møtete. Menigheta i Aypud har hovemøtete sitt lørdagskveld.

Kirka i Aypud er bygd med støtte fra ei luthersk menighet i USA.

Det var litt få madrasser så vi to (Rannveig og Atle) sov sammen på denne madrassen. Det blir noen netter på flatseng i denne jobben.

Hvalpen varmer seg hos "grisemor"

Lederne i Aypud vinker farvel fra kirketrappa i det vi kjører nedover bakkene....